Sju elever ved Sentrum Skole bestemmer seg for å delta i en konkurranse der man kan vinne en tur til Helsinki i Finland. Vi vant turen. Vi bor i Vadsø og er 11 år alle sammen.
Vi som skal reise heter:
Lise, Kristin, Malene, Jonas, Sergej, Adrian, Bjørn-Emil.
Vi tok toget til Rovaniemi. Der skulle vi bytte tog. På jernbanestasjonen møtte vi mange folk som så veldig finske ut. Da skjønte vi at vi var på rett vei. Men vi tok feil tog og havnet i det

toget som skulle til Moskva. først da vi passerte russegrensa skjønte vi at vi hadde tatt feil tog.
Toget stoppet.
Før vi fikk sagt ett ord, kom en gjeng som viste seg å være en mafiagjeng. De hadde på seg skitne klær og så veldig sultne ut. Den første mannen i rekka ropte:
-Vi heter Mafiabossen! alle sitte i ro og ikke sier noe!
Mafiagjengen tok over toget. Sjåføren ble helt forskrekket og ropte :
-HJELP!!!
Kristin hørte mannen si:
-Vi fortsetter turen til Moskva i Russland .
Togturen var lang og kjedelig med tanken på at vi havnet i Moskva og ikke i Helsinki. Det var en skummel tanke. Tenk om det kom til å skje noe med oss. Kanskje ikke alle ble med til Vadsø? om vi noen gang skulle komme til Vadsø.
Lise grøsset over hele kroppen når hun tenkte på det. Når vi kom til Moskva, måtte halvparten av Mafiagjengen kjøpe
røyk og kokain og øl. Og de ble borte en stund. Og halvparten la seg til å sove. Det var bare to vakter som hold vakt. Dermed så fikk vi den ideen at vi skulle rømme. Vi måtte gå ut av toget, men det var vanskelig. De to mafiaene hold vakt.
Men Adrian kom på en smart ide. Han fikk dem til å sloss.
Da de sloss, gikk vi ut. Men da oppdaget de to mafiaene oss og vi sprang for livet. Når vi kom til en butikk, så vi de andre mafiaene. Den ene hadde en røyk i munnen, den andre satt og sniffet kokain og den tredje drakk øl.
Så ropte de andre mafiaene;
-Ta dem!
Vi sprang til toget som førte til Helsinki. Når vi først var fremme trodde vi at det var over. Men mafiaene var på det andre toget som skulle til Helsinki. Det kom 30 minutter etter. Vi satt og ventet på at bussen skulle komme, da vi så mafiaene.

Kristin ropte
-HJELP!!!!
Men de hadde oppdaget oss akkurat da bussen kom. Vi sprang inn og betalte. Busstoppen var utenfor hotellet. Vi bestille to rom. I det ene rommet var det fire enkeltsenger. Og i det andre rommet var det tre enkelt senger.
I det vi skulle gå opp trappen kom mafiaene inn på hotellet. De så oss ikke, men de hadde tenkt å bo på hotellet.
-NEI, ropte Malene.
Hva skal vi gjøre?
-Late som ingenting, sa Jonas.
-Vi går bare rolig opp trappen, sa Lise.
Men Sergej hadde begynt å gå ned trappen fordi han måte fryktelig på do.
-NEI, ropte Bjørn Emil til Sergej.
-Vi må forte oss!
- Nei, ropte Jonas.
-Hva er det, spurte Lise.
-De har oppdaget oss! Løp!
Vi løp opp alle trappene til fjerde etasje. Vi stakk inn nøkkelkortet til rom 406. Vi ventet på et klikk, men det kom ikke.
-Kan det ta så lang til å få opp denne døra, spurte Malene.
Noen trapper nede hørte vi hese stemmer.
-De er her oppe. Jeg hørte dem. Hjelp, de kommer, hvisket Kristin med en spinkel hes stemme. Der hørte vi det klikket.
Vi stormet inn. Ingen gikk ut igjen og ingen så seg bak før vi smatt inn. Vi hørte det banket på, men vi turde ikke

å åpne. Men det var bare vaskehjelpen.
Men dagen etter så traff vi dem. De ville ikke gjøre oss noe. De ville bare gi Adrian lommeboken som han hadde mistet. fordi det var ikke mafian som hadde komet ut av toget son vi hadde trodd. Alle ble liksom helt rød i ansiktet, så flaue som vi var. Dagen etter dro vi i badeland og til tivoli og i dyrehage. Så dro de hjem til Vadsø og der fortelte de foreldrene om alt.
....Slutt.
Av: Adrian, Sergej, Malene, Lise, Jonas, Bjørn Emil, Kristin.